I dag skulle vi vært i Oslo å shoppet litt, min kjære og jeg, men fordi angsten jeg sliter med tok helt overhånd på meg, ble det ikke noe av. Skulle møte kjære i Oslo, da han har vært på Kongsvinger hos foreldrene sine noen dager, men det ble altså ikke noe av. Isteden kom han hjem med dette bladet til meg, skjønningen min. :) Med bladet fulgte en festlig oppskrift på en strikket bryllupskake.
Fått utdelt min første Hemmelige venn på Hobbyboden også, gjett om jeg gleder meg. Første gang jeg er med på det, så det blir morro. :)
Så godt å høre at du får så god støtte og forståelse fra din kjære! Varm klem til deg - hvert lille skritt fraover er et framskritt!
SvarSlettåå nei. akkurat den angsten har jeg og. smertefult og grådig irriterende. blir jo helt matt av hele greiene. nei......
SvarSletttrøsteklem
Ja, det er sikkelig slitsomt. Men noen dager er bedre enn andre, også er det så godt å kunne kose seg med strikking når ting er tøft. Det gir meg en form for ro. :)
SvarSlett